Hanne er i Uganda sammen med Plan-Norge!

Det har nå gått enda noen dager siden jeg kom hjem fra Malawi, og jeg sitter fortsatt igjen med mange tanker og jeg kan vel med håndet på hjertet si at jeg ikke helt har kommet til meg selv enda. Å finne noe å blogge om er ikke så lett når halve meg fremdeles befinner seg i Malawi, men jeg vil snart dele flere av mine tanker med dere, samt vise dere enda fler bilder fra turen jeg aldri vil glemme.

Enn så lenge vil jeg fortelle om en annen blogg som jeg er fast leser av. Nemlig bloggen til Hanne Rosvoll. Hun vant i september en konkurranse gjennom Plan- Norge, der oppgaven var å blogge seg til Afrika. Hanne skrev et fantastisk innlegg om jenters situasjon i verden, som ikke overraskende gjorde at hun vant hele konkurransen. Og premien var å dra en uke til et av landene Plan jobber i i Afrika, og blogge derfra.

I går satte hun og to arbeidere fra Plan kursen mot Uganda. Der skal hun være i en uke og dele sine opplevelser med oss lesere. Hun har allerede postet flere innlegg, og forteller på en flott måte om sitt møte med den Afrikanske hverdagen. Jeg vil oppfordre alle til å lese bloggen hennes. Og om du likte å lese om mitt opphold i Malawi, kan jo dette være en fin erstatning.

Her er et utdrag fra et innlegg hun postet i dag:



Trodde man ikke kunne bli gravid på lørdager

Dette er utdrag fra en sann historie som vi fikk høre av noen ungdommer, som jobber frivillig ved et ungdomssenter i slummen Kawempe, utenfor Kampala.
Det som slo oss alle var uvitenheten til denne unge mannen. Han trodde på det faren hadde sagt, og vi fikk høre at slike myter fremdeler sirkler rundt i lokalsamfunnene her.
Helt utrolig!
Det er virkelig sant det ungdommene fortalte oss: Mangel på kunnskap er det store problemet!

I am Sam, 17 tears old, and am senior two i moonlight secondary school. In 2008 I came across a young beautiful girl called Sally. She was 13 years old, and I made love to her. I was ignorant of the concequences of early sex. My partner was not ready, but I kept on pastering until she accepted.
The first time we had sexual intercourse, I felt good, and it was the only indicator that Sally was mine.
After one month Sally came to me and said that she had missed her period. I told here it was normal since she was still young.
Then after two weeks she started developing signs and symptoms of pregnancy.
When she told me, I was sure that it wasn´t possible.
She couldn´t be pregnant; my father had told me that you couldn´t get pregnant on a SATURDAY!

Things got worse for us, she got chased out of school and her parents neglected her.
I was imprisoned for six years, and my parents were forced to take care of Sally and the baby.

Les mer om livet i Uganda ved å besøke Hannes blogg!

HVOR BLE VARMEN AV? om dagene etter Malawi!

  • 23.02.2010 kl.17:29
  • //
  • MALAWI
Nå sitter jeg hjemme i sofaen min, under pleddet og har akkurat fyra i peisen! Hvor ble varmen av??

For bare noen dager siden var jeg i et vakkert, frodig land med masse deilig varme. Menneksene der var fantastisk varme, og været var varmt! Jeg var jo som dere vet i Malawi. Jeg dro derfra lørdags morra, og var framme i Norge et døgn senere. Fra 30 plussgrader til 15 minusgrader på et døgn! Rart jeg fryser?! :p

De siste dagene har vært utrolig rare. Det var selvfølgelig veldig deilig å se igjen familien og da spesielt David igjen. 5 uker er ille lenge. Men de 5 ukene har gått utrolig fort, og nå sitter jeg igjen med en haug av inntrykk og minner som jeg prøver å fordøye. Det er ikke så lett. Vet nesten ikke hva jeg skal tenke, hvor jeg skal begynne... Men det faller nok på plass litt etter litt.

Stadig vekk merker jeg klumpen i halsen komme, og tårene presse på. Men den klumpen og de tårene som kommer er ikke nødvendigvis pga det vonde jeg har sett og opplevd der nede. Nei, mest av alt så er det fordi jeg har møtt så mange fantastiske mennesker som jeg så gjerne vil se igjen, men som jeg ikke har noe garanti for å få sett. Men jeg skal gjøre alt hva jeg kan for å få det til, selv om det ikke blir i nærmeste framtid.

Har følt meg litt fjern siden jeg kom til Norge.. Før jeg dro fikk vi høre at noen kan bli litt deprimerte når de kommer hjem, og livet i Norge brått kan føles litt meningsløst. Først nå forstår jeghva de mente med det. Ikke det at jeg føler meg deprimert, men livet her føles egentlig litt meningsløst i forhold. Det er en helt annen verden vi lever i, Det er litt vanskelig å forklare hva jeg tenker, men meningen med livet er på en måte litt annerledes. Der nede så lever de for å overleve. Livet dreier seg om nettopp det. I Norge er det å overleve en selvfølge.. Vi setter derfor ikke pris på de tingene som gjør at vi er friske og som gjør at vi overlever. Jeg ble kanskje litt dyp nå, men som sagt ikke så lett å fordøye alt enda. Dere må kanskje leve med en litt dyp Kristine framover! :)

I dag har jeg faktisk snakket med Afliya på telefonen. Dyrt tenker dere kanskje? Men neida. Jeg har fått kjøpt sånn kort som man kan ringe billig til utlandet med (og sitter samtidig og irriterer meg litt over at ikke mamma og David gjorde det da de ringte til meg). Vel det kostet 100 kr og jeg kan ringe i ca 700(!) minutter med det, Det er sinnsykt lenge. Om det er helt korrekt er ikke sikkert på, men uansett så er det bra. Har snakka i nesten en halvtime i dag uten problemer, og har fortsatt masse igjen på det kortet. Det var veldig hyggelig å høre hvordan livet i Malawi er.. Så fikk jeg lissom bekreftet at det er samme verden vi egentlig lever i.. Alt har lissom føles så fjernt siden jeg dro,

Den siste dagen før jeg dro derfra ga jeg en del penger til Afliya og hans familie (ca et par månedslønninger for han). Som sagt er han ekstremt fattig og bor i et uferdig hus uten gulv og strøm. Han fortalte meg på telefonen ista at han har tenkt å begynne på huset til lørdagen (fridagen hans). Og det gjorde meg veldig glad. Hadde ikke trodd at han kom til å ta tak i det så fort, men det er jo kjempepositivt! Gleder meg veldig til å se bilder av det senere! :) En veldig god og spesiell følelse at jeg kan bidra så mye med så lite! Det gir meg bare lyst til å gi mer! :)

Jeg merker faktisk at jeg har forandret litt syn på det der med penger. Jeg har aldri vært spesielt flink med penger.. Ikke at jeg lider noe nød, men jeg bruker som regel det jeg har. Etter at jeg har vært i Malawi har jeg sett hvor mye penger virkelig kan forandre noens hverdag. Pga det så klarer jeg ikke lenger å sløse slik som jeg gjorde før. Tror nok jeg kommer til å tenke på de menneskene jeg har møtt der nede som jeg har blitt så glad i, når jeg står ovenfor et valg om å kjøpe eller ikke kjøpe. For de pengene som jeg kan sløse bort på en genser, bukse, noen drinker på byen eller lignende kan andre mennesker legge gulv til huset sitt, legge inn strøm, få mat for en hel måned... ja forskjellen er så utrolig stor.

Jeg er utrolig glad for at jeg har fått oppleve det jeg har gjort, og at jeg har fått muligheten til å se livet i et litt annet perspektiv enn jeg gjorde. Jeg tror denne turen har forandra meg til et bedre menneske, og håper jeg kan bidra til å hjelpe mennesker i fattige deler av verden, så lenge jeg lever.

Her er noen tilfeldig valgte bilder fra oppholdet: (flere vil komme i senere innlegg):


To jenter fra skolen jeg jobbet på!


Meg og Blessings fra barnehjemmet! Er han ikke herlig?


Ei jente som satt med mammaen sin og solgte grønnsaker utafor skolen. Måtte bare spørre om jeg kunne få ta bilde av henne, for ho var så søt! Og en stolt mamma sa selvfølgelig ja :)


Fra dagen ved stenhuggeriet! To gutter som leker med et bildekk..


En gjeng herlige barn utafor skolen, Chandkandwe!


Et hus i nærheten av Chandkandwe!


Et vanlig syn fra gata i Lilongwe..


I klasserommet vårt. Noe trangt, men hva gjør vel det når man har lærelyst?


Damer som gikk slik så vi daglig på veien til skolen! Må være fint å ha den holdningen der..:)


Når en kakkelakk er i nærheten må man være forberedt. Her ligger jeg godt rusta innafor myggnettingen! :p


Lise og meg iført våre nydelige nasjonaldrakter fra Malawi! Følte oss kanskje ikke så flotte i dem, men fikk høre fra folket der nede at vi virkelig var vakre i dem, så tydelig at det er stort at vi tar på oss "deres tøy". Veldig hyggelig det da. Vi hadde på disse på alle avslutningene!

PHOTOSHOOT:

siste kvelden var det på tide med en aldri så liten photoshoot. Alle jentene har skreddesydde kjoler:)


Verdens beste basisgruppe! Lise, Kristine, Caroline og meg :)


Verdens beste romkamerat! Har bodd sammen, jobba sammen og hengt sammen i 5 uker uten en eneste krangel! :)♥


Verdens goeste vaskehjelp (min beste venn i Malawi), og meg! :) Slapp ikke unna photoshooten han heller. Hehe


Meg og lille, søte Madeleine som lagde masse liv under oppholdet. Herlig du!


In the jungle! :)




Har du også lyst til å ofre litt av ditt månedlig sløsing for å gjøre hverdagen bedre for noen i et fattig land? Da anbefaler jeg å ta kontakt med en organisasjon som Plan. I tillegg til å støtte denne familien som jeg nå gjør, er jeg fadder for en gutt i Colombia gjennom Plan-Norge, og er veldig fornøyd med ordningen. De er en av de organisasjonene som gir størst prosentdel til selve prosjektet. Les mer på hjemmesiden demmes HER.

Fortsett å følg min blogg på facebook eller Bloglovin (se til høyre i margen) :)

TÅREVÅTT FARVEL PÅ SKOLENE!

  • 18.02.2010 kl.22:53
  • //
  • MALAWI
Da har tiden kommet for å si hade til alle de fantastiske menneskene vi har møtt rundt på skolene i Malawi! Vi har de siste dagene vært rundt på de forskjellige skolene på avslutningssermonier. På tirsdag var vi på Chatuwa som er skolen jeg har vært i praksis på, og Bambino. Denne dagen regna det helt sykt mye, og i en hall med blikktak var det ikke lett å høre så mye, men vi var vitne til masse god dansing og synging. Talene der i mot var ikke like lette å høre. Jeg og Lise holdt også tale, selv om det ikke var så mange som klarte å høre hva vi sa. Men tror nok de som skulle høre det, hørte det! :)

De var helt sinnsykt flinke til å danse, og det var utrolig trist å dra fra dem. En av jentene i klassen kom bort å spurte om adressen min før jeg skulle dra, så da håper jeg veldig på et brev i posten :D Det hadde vært veldig koselig!

I går var vi på Chinsapo og Chandkandwe, og det ble mange tårer der og! Hadde ikke trodd det skulle være så trist på de andre skolene, men når noen holder så flotte taler er det ikke lett å holde igjen!! Det er rett og slett utrolig vanskelig å si hade til så gode og herlige mennesker! Bare tanken på at jeg kanskje aldri vil se dem igjen, gjør utrolig vondt! Men jeg håper virkelig at jeg kommer tilbake og får møtt de jeg har fått god kontakt med her! :)

I dag var vi på åpningen av en ny hall på Mwendekondo (sikkert skrevet det navnet feil), og det var en stor happening der bl.a utdanningsmenisteren skulle komme! Planen var å dra halv ni fra hotellet, men på morran i dag fikk vi beskjed om at skulle vente med å dra til halv ti, for ministeren var forsinket. Da vi kom fram måtte vi vente i ytterligere 2 timer på ministeren. Det var utrolig deilig da showet endelig kunne begynne. Kjedelig å vente på en person, men men.. Det var mange morsomme opptredener vi fikk sett, og vi sang for et stort publikum i dag! :) Sang alle fugler, bob bob dærri dærri, og heal the world! :)

Ellers i dag har jeg fått henta kjolene mine, så nå har jeg to skreddersydde kjoler. En rosa og en blå! Ganske fine om jeg kan si det selv ;) Ellers vært en tur på tremarkedet igjen, og så henta opp noen bilder til Afiya fra besøket der. Dagen har rett og slett gått i ett, så en sliten Kristine som sier natta nå! :)

I morra er det siste dagen her i Malawi.. Vi drar sånn halv elleve på lørdags formiddag. Er med blanda følelser jeg drar herfra. Jeg vil jo hjem, men jeg vil også være her!! Ønsketenkning hadde vært å dratt hjem en måneds tid for så å komme tilbake hit etter det. Og selvfølgelig tatt med meg de jeg er glad i hjemmefra da! Det hadde vært perfekt!! :) Men men.. det er nok litt skole som venter meg når jeg kommer hjem og gitt!

Vel god natt alle lesere!! ;) Dere får klare dere uten bilder i dag! Skal se om jeg får lagt til noen i morra! :)

PÅ BESØK HOS MALAWISK FAMILIE! :)

  • 16.02.2010 kl.21:33
  • //
  • MALAWI

I går var endelig tiden for et hjemmebesøk. Mange av de andre jentene her har fått besøkt lærerne sine og sånn, men det hadde ikke vi. Og siden jeg har blitt så god venn med vaskehjelpen her på hotellet, så var det veldig hyggelig at vi kunne dra hjem til dem.

Vi dro hjem til han ved fem tiden, for da sluttet han på jobb. Han hadde jo fortalt meg litt om hvordan det så ut der før vi kom, så jeg var ganske godt forberedt, men det blir jo aldri det samme å se det på ordentlig. Vi kjørte ganske langt inn i det fattige område, Chinsapo før vi kom fram til huset hans. Vi måtte parkere ute i gata, og gikk forbi et par hus før vi var der.

På trappa satt kona sammen med dattera demmes, Mina! Ho sov når vi kom da.. Men våkna etterhvert og da løftet Afiya
ho rett opp i henda mine! ;)


Søte Mina og meg! ;)

 Huset var egentlig ikke så lite, men problemet var at kun halvparten av huset var i bruk. Den andre halvdelen var det kun jordgulv, så der hadde kyllingene og hanen krypinn. Han vil egentlig pusse det opp så de får større plass, men det er ikke så lett når ikke pengene strekker til. Men han sparer litt fra den lille lønna han får hver uke, sånn at han kan gjøre noe når han får nok penger.


Bildet utafor huset!

Da vi kom til huset flokka det seg med unger utafor huset. Er ikke så vanlig å ha "azongoer" (hvitinger) på besøk i det strøket der. Vi fikk også hilst på guttene, Precious og Daiz på 10 og 8 år. For noen søte gutter, og så sjenerte! ;) Vi hadde tatt med noen klær og leker til alle i familien, og det ble tatt i mot med stor glede. Guttene fikk hver sin t trøye, noen biler og en fotball! Mina fikk en liten søt kjole, og noen baby leker. Og i tillegg hadde jeg tatt med noen klær og sko til Afiya og kona Mariam som er fra meg og David. 


Barna som hang utafor mens vi var på besøk!


De vakre guttene iført nye t trøyer som de fikk av oss!

Vi var ikke der så lenge da, for vi måtte hjem før det ble mørkt, men det var iallefall veldig hyggelig å se hvordan de bodde, og jeg kunne virkelig se at de er en familie som trenger støtte. De har et knøttlite sted uten strøm. Så når vi satt inne i huset måtte vi ha døra oppe sånn at vi i det heletatt kunne se noe. Jeg har bestemt meg for å støtte denne familien videre (sammen med David selvfølgelig), slik at de kan få et bedre liv, og jeg gleder meg veldig til å se hva de kan få gjort videre på huset sitt. Kanskje det ser helt annerledes ut nestegang jeg kommer til Malawi! :) Da skal kjæresten få være med og! =)


Kommer til å savne den herlige familien her :)

Da vi kjørte hjemover fra Afiya i går begynte det å bli mørkt, og vi har aldri kjørt i slike områder på den tiden av døgnet før. Men jeg ble skikkelig overraska, for det så så sinnsykt koselig ut der! :) Det var tente bål overalt og folk satt rundt og så ut til å virkelig kose seg. Mye mer sosialt enn sånn vi har det i Norge. Fikk en god følelse inni meg, til tross for den fattigdommen jeg så. Fikk nesten lyst til å bli igjen der, sammen med befolkningen.

Vel, dette var en veldig fin opplevelse, som satte spor i meg både på godt og vondt.:)

En helg på SAFARI!! Med bilder!

  • 15.02.2010 kl.23:28
  • //
  • MALAWI

Jah, nå skal jeg fortelle lit om safarien jeg har vært på i helgen, men først vil jeg bare å takke for alle de fine kommentarene jeg fikk på forrige innlegg. Det er så hyggelig når jeg virkelig skjønner at dere har lest innlegget :)

Vel, på fredag ble vi hentet på Korea Garden ganske tidlig av selskapet land and lake safari. Vi kjørte innover til Zambia i to slags jeeper. Reisen tok vel tilsammen 6 timer ca, men vi stoppet et par ganger på veien for nistemat. De siste par timene av kjøreturen var rene berg-og-dalbanen, for det var nelig humpete sandveier. Var helt rød i hendene da vi kom fram av alt støvet som hadde kommet inn gjennom vinduet.

Det var en flokk med aper som møtte oss da vi svingte inn på Wild Lifw Camp der vi skulle bo. Her var det nemlig helt vanlig at dyrene kunne komme inn på området.

Vi fikk nøkkel og beskjed om å dra bort til der hytta vi skulle ligge i lå. Da sa eieren: "Whatch out for the elephant". Vi trodde egentlig at ho tulla, men neida.. Det gjorde ho ikke! Det var en elefant i nærheten av der vi skulle bo, men heldigvis ikke så nærme at det var noen fare.

Fredagen gikk med til å spise en middag og gå tidlig til sengs. Vekking på lørdag var kl 5, og morgensafarien staret kl 6. Ganske tidlig i grunn. Vi kjørte i to åpne jeeper. Det var en fantastisk herlig følelse da vi startet safarien, og bare kjørte inn i skogen med vinden i håret. Guiden vår het Andrew, og var utrolig dyktig. Han kunne så mye om alle dyrene vi så, og i tillegg var en utrolig morsom og levende. En helt perfekt guide.

Til og med bæsj klarte han å gjøre interessant, og den første kommentaren som kom da han stoppet bilen ved siden av en svær haug avføring var: "Who´s poop is that?" Og han kunne se at det var fra en Buffalo, og at det var fra en han.
 
Vi var både med på en morgen safari og en kveldssafari. Den første varte fraklokka seks til ca halv elleve, og den andre varte fra fire til åtte om kvelden.

Vi fikk sett mange dyr som Elefant, flodhest, giraff, krokodille, buffalo, apekatter, piggsvin, villsvin, zebraer, forskjellige fugler, imparlaer, pocoer, løver og leopard.

Vi var så tett innpå dyra, og det var litt av en opplevelse med tanke på at vi satt i en åpen bil.

Men høydepunktet for min del må ha vært nattsafarien. Etter en niste ved solnedgangen kjørte vi videre igjen, og det tok kanskje 5 minutter før vi så løvene. De spaserte i veien rett siden av bilen. Vi kjørte etter dem utafor veien og parkerte bilen ikke så langt fra dem. Vi kunne se at de satt og drakk, og etterpå spaserte de rett ved siden av bilen vi satt i. Det var helt rått. Å være ca en meter fra en løve, og å få øyekontakt. Den følelsen kan ikke beskrives. Hadde vi hatt lyst kunne vi tatt på løvene.. Men så dumme var vi jo ikke. Løvene klarer nemlig ikke å se oss når vi sitter inne i bilen, da ser de på bilen som en helhet, men hvis vi plutselig hadde reist oss opp eller lignende, kunne de ha gått til angrep. Men for et syn. Guiden sa at du får det ikke bedre enn det her.

Litt etterpå da vi skulle sette kursen mot campen, fikk guiden høre at det var en leopard i området der vi bodde. Så vi råkjørte tilbake, på jakt etter leoparden. Det var utrolig kult! Og alt er jo ekstra kult når det er mørkt. Ved Campen så vi leoparden på vei til å jakte på noen imparlaer. Kjempespennende, og virkelig en helt fantastisk safari.

Guiden fortalte oss at det var vanlig at det tok kanskje 3 - 4 turer på safari for å se det vi opplevde på en dag. Så lucky us! :) Jeg kunne fortalt mye mer, men jeg får heller prøve å legge ut noen filmsnutter når jeg kommer hjem til Norge.. Der nettet fungerer litt bedre :)

Her er noen bilder fra safarien:


Meg i solnedgangen på safarien


En Buffalo. Dette er det mest aggresive av alle dyrene


Andrew . Den herlige guiden vår.


Elefant på nært hold. Den var ca en meter fra bilen.


To flotte fugler, som jeg ikke husker navnet på! :)


Zebraer så vi masse av!


Giraffer. Den lyseste er hunnen, og den mørke bak der er hannen


Meg og Madeleine i jeepen sammen med guiden.


De søte apene!! :)


En krokodille på vandring!


Har du vært på safari før?

Les eldre innlegg

  • Kontakt/sponsing

    kristine.gangflot@hotmail.com

    Søk i bloggen

    Translate

    Instagram

    Annonser

    SheIn -Your Online Fashion Wardrobe

    planfadder1 photo planfadder1_zps84467b24.jpg

    Blogglisten

    Norske blogger

    kvinneunivers photo kvinneunivers_Fotor2_zps885c3bfe.jpg



    Bloggdesign

    hits