Buenos Aires! Just have to love it =)

Etter 17,5 nydelige timer på Cama Suites med lunsj, middag, champagne, frokost og div snacks, filmer og x-antall timer søvn kom vi omsider frem til bussterminalen i Buenos Aires. Etter at tidsklemma hadde tatt oss for fullt rundt Iguassu-fallene hadde vi denne gangen heller ikke booka noe overnatting. Hjemløse nok en gang kl 9 på morgene, fant vi kjapt en adresse til noe som så ut til å være helt grei standard. Vi hadde nå et mål i andre enden? Så var det bare det med transport da? Etter å ha sett Scam City på National Geografic før vi dro var taxi utelukka. Det å bli svindla for penger i taxi er ikke innafor vårt budsjett, så buss ble her det opplagte valget. Vi fant en hel rad (egentlig var det fire rader) med bussholdeplasser med masse numre, men ingen navn på destinasjoner? Heldigvis snakker Kristine ordentlig spansk og ikke tulle-spansk som Mie gjør og fikk oss losa i rett retnig. Hmmm, så var det dette med billett da. Nå visste vi egentlig at vi trengte å ha kjøpt et SUBE-kort på forhånd, men de selges ikke overalt så vi tenkte vi kunne prøve å kjøpe et på bussen? Det går jo ikke, men det «visste ikke vi»? Men nå mye dårligere spansk og to forvirra ansiktsutrykk, så er det bare å sette seg ned på bussen, da buss-sjåfører i Buenos Aires ikke ønsker å prøve å forklare dette med SUBE-kort til turister som nå nesten ikke skjønner spansk. Innafor budsjett!

 Vi finner hostellet vårt, og booker oss inn for ei natt. Det er helt ok, men ikke noe å hoppe i taket for. Så bærer det ut for å finne et bedre hostell til de neste dagene. Nå har jo vi vendt oss veldig til å bytte hosteller underveis i et opphold, og synes egentlig det er helt greit. da får vi sett mer av spesielt de store byene, og blir raskere kjent i de forskjellige nærmiljøene. Vi booker to hosteller til de neste 8 dagene, så finner vi oss mat. Havner på en pastarestaurant og spiser det som skulle være en lunsj, men endte opp med å bli et måltid som mettet i over et døgn.

 

 Kristine er nå utnevnt til offisiel kart-ansvarlig på reisa. Hun guider oss ned til Puerto Madero hvor vann-ansvarlige Mie bestiller en kjempeflaske øl til oss. Vi sitter første kvelden langs den idylliske havnen i Buenos Aires og syntes det er litt småkjørlig her nå, med bare 22 varmegrader når klokka viser 21.. Den intense varmen fra Brasil er lagt bak oss, og vi småangrer litt på at alt vi hadde av «varmere» klær ble sendt hjem fra Floripa, da vi umulig kunne tenke oss at det kunne bli kjøligere senere på reisa. 

 De neste dagene går med til å seightse litt rundt i denne fantastiske byen, og å bytte nærmiljø, fra Palermo til San Telmo. På mandagen finner vi veien ut på byen en liten tur, og neste morgen blir til ettermiddag før vi finner veien ut døra. Denne gangen med ett mål for øyet: Kinamat!!!! Dette viser seg å være nærmest en umulig oppgave, da Buenos Aires folk elsker italiensk mat over alt på jord, og kinarestauranter blir som å finne den berømte nåla i høystakken. Vi ender i stedet opp på en argentinsk lunsj-sjappe, smeller i oss to biffer med ovnsstekte poteter og tussler hjemover. Det blir tidlig kvelden denne dagen, men til gjengjeld har vi mye mer å gi neste dag:)

 Etter 5 dager i Buenos Aires er vi blitt helt rå på metron og disse bussene som alle påstår at man trenger SUBE-kort for å kjøre. Vi tar turen til La Boca en dag for å se de ikoniske bygningene som alle har sett på bilder fra Buenos Aires. For å bevege oss litt velger vi å gå hit i dag. Kartansvarlig har peila ut en fin rute til oss gjennom flere parker, og forbi La Boca stadion. Vel fremme i La Boca er vi litt overrasket over at det er så lite. Det er bare tre gater som former en trekant med disse husene, og gatene imellom er fyllt av gaterestauranter med over gjennomsnittet masete innkastere og gud-veit-hvor-mange tangodansere som skal ta bilder med turister. Vi setter oss ned på en hjørnerestaurant hvor de maser minst og bestiller to nydelige biffer. Skjønt enige om at det må være mer å se i La Boca tar vi turen mot havna for å utforske. Da blir vi stoppet av en lokal dame som ber oss snu og gå tilbake samme veien som vi kom, hvis ikke ville vi bli ranet litt lenger ned i gata. Hun virket som hun visste hva hun snakket om, så da satt vi oss på buss 29 tilbake til hostellet.

 Vi har nå flyttet til vårt 3. hostell i San Nicolas. Her ordner vi med litt forskjellig backpacker-relaterte ting, som dette med klesvask? Klesvask er en luksus vi nordmenn tar for gitt. Det er ikke det at det er mangel på mulige vaskerier å få vasket klærene sine på, vaskerier er det mer enn mange nok av.  Det største problemet er at uansett hvor vi vasker klærne, kommer de tilbake enten med mer flekker, mindre i størrelsen, det hvite er blitt gul-rosa eller det svarte er blitt klora.. Det er nå med store nerver vi henter de rene klærne våre. Denne gangen er intet unntak, og vi skjønner nå hvorfor folk som reiser over mange måneder ser jævligere ut for hver uke.. Det begynner å bli klart for oss at vi må ta en dag å shoppe litt nytt.

 Andre kveld på vårt nye hostell blir vi invitert på hjemmelagde empanadas av eierne av hostellet. Det er 15 stykk som deltar på middagen og vi møter folk fra nær og fjern. Empanadasene er nydelige, og rødvina er om mulig enda bedre.

 Neste dag øser det ned. Det elendige været kombinert med at bussene er gått i streik, gjør at t-banen er smekk full av bløte, missfornøyde argentinere. Vi er ikke no unntak. Hostellet vårt ligger ca 50 meter fra metroen, men på denne korte strekningen er klærne våre til å vri opp. Hadde det ikke vært for at vi trengte nye klær, hadde vi holdt oss hjemme i dag. Vi finner veien til Buenos Aires´største kjøpesenter?. Men vi finner jo ikke noe vi vil ha.. Dvs, det vi har lyst på har vi ikke råd til og det vi har råd til har vi ikke lyst på. Så vi setter oss ned å tar en trøste-helado.  

Klokka begynner å fly fra oss. Vi skal på vinsmaking i kveld, og vi er helt på andre siden av byen fra der vi bor. Vi kommer oss ned på den klamme, overfyllte t-banen igjen og får tatt en bane til en stasjon hvor vi må bytte linje. Da stopper metroen i sin helhet for denne dagen, og en forbanna folkemengde (oss inkludert) finner veien opp igjen til overflaten (Lettere sagt enn gjort, men det går til slutt). I dag har de også satt opp prisen på metroen, så vi fikk ikke valuta for pengene da vi endte opp med å traske hjem igjen.. Kunne nesten svømt for flere steder måtte vi vasse med vann opp til knærne for å krysse veien. Søkkbløte og med blødene shoppinghjerter igjen, lager vi en kjapp og enkel middag på hostellet.

 Mette og nydusja setter vi kursen med 5 andre fra hostellet over til den andre siden av byen igjen for å smake på vin! Det ble en fantastisk kveld, med utrolig mange forskjellige typer argentinsk vin.

 



 Dagene i Buenos Aires går fort, og det er så mye vi vil gjøre. Vi leter fortsatt håpløst rundt etter biletter til Boca Juniors sin kamp kommende søndag, og dette tar mye tid og krefter. De siste årene har det kommet nye regler, så biletter til dette lagets kamper blir kun solgt til medlemmer av klubben eller til store turoperatører. Turoperatørene tar latterlig høy pris for bilettene!  (Vi vet hva de koster for medlemmer, så vi lar oss ikke lure av slikt) Da har vi ett valg igjen; svartebørsen?Vi har vurdert risikoen ved å kjøpe biletter der, da alle argentinerne her advarer oss mot falske biletter, men vi klare å finne ekte allikevel. Det største problemet slik vi så det er ikke falske biletter, men at vi ikke vet hvor svartebørsen er (!) Det er jo ikke et sted eller noe du finner på et kart. Her må man kjenne noen som kjenner noen, eller bruke de siste timene før kampstart å finne en hai på utsiden av stadion. Søndagens kamp er tydeligvis en populærkamp, så alle billetter vi finner på nett er solgt innen vi får ringt på de. Da får vi heller ta veien til La Bombadero uten billett i hånden, og håpe vi finner noen som selger ekte billetter. Lang historie kort - det gjør vi. Vi finner en fyr som sier han har sesongkort på la platea (øvre nivå på stadion). Vi krangler frem og tilbake på pris, og blir til slutt enige om en sum vi kan leve med alle tre. Så krever vi at han følger oss inn til siste check-point med billettene før han får penger. Dette er greit for han, og vi er veldig glad for at vi ba han om å følge oss helt inn. For et kaos!! Vi står i verdens værste køsystem hvis det kan kalles et system i det hele tatt. Vi går i armlås for ikke å komme bort fra hverandre i all dyttinga og kaoset. Alle rundt oss skriker og roper på politiet som står ved ulike porter og sluser oss gjennom. Hver gang køen stopper begynner publikum å rase og skrike banneord. Boca juniors-fansen er kjent for sitt temperament, trolig grunnen til at 3 politihellikoptere hoovrer over stadion til en hver tid. Etter mye mas, kommer vi oss inn til stadion og finner plassene våre. Kampen er akkurat igang og vi er fornøyd å ha kommet inn på en kamp som «alle» sa vi ikke kunne klare å få biletter til. Vi hadde plasser på øverste nivå, men nesten rett over supporterklanen til Boca Juniors. Og her snakker vi en gjeng som synger og hoier gjennom hele kampen. Stemningen var magisk og langt i fra alt annet vi har opplevd tidligere. Da Boca Juniors scora stormet folk ut mot banen og det var ville tilstander. Godt de hadde gjerde der. Tok en filmsnutt rett etter målet, så da kan man jo få en feeling på hvordan dette opplevdes for oss! =)  

  

Kampen ender 1-1 og vi går hele veien hjem fra stadion til hostellet. Vi stopper på et supermarked og handler inn middag. Vi er skrubbsultne, siden vi har glemt å spise siden frokost. Det er en lang vei fra La Bombonera stadion og til vårt hostell, og innen vi klater opp de siste trappene til hostellet kjenner vi at vi er ganske utslitte i tillegg til å være sultne. Vi krysser fingrene for at Christian (hostelleieren) lager middag i kveld også. Og det gjør han heldigvis. Vi sparer våre råvarer til lunsj i morgen og setter oss ned for å fylle ut noen dokumenter til Plan Norge ang. vårt besøk i Laos, mens vi deler en flaske billig, men veldig god argentinsk rødvin. I dag/natt (kl 23.45) blir det servert ovnsbakt kylling med søtpotetstappe og ovnsbakte grønnsaker. Helt nydelig.

 Etter middag blir vi sittende å snakke med eierne, og deler både vannpipe og en mate. Mate er en tradisjonell te-drikk som vi har lest om og sett «alle» argentinerne drikke overalt hvor de er. Vi har hatt som mål å få smakt en mate før vi drar fra Argentina, men vi har rett og slett ikke hatt tid til det før. Chris og Cami forteller oss at det er uaktuelt å dra før vi har prøvd drikken, så i de sene nattetimer sitter vi rundt bordet og drikker denne ekstremt sterke teen. Den er ikke så vondt som vi frykta, men ikke spesielt god heller. Vi kan i hvertfall stryke den av lista vår nå, og legger oss sent selv om vi skal sjekke ut i morgen. Heldigvis er det veldig laid-back på dette hostellet, så vi har fått beskjed om at vi må sjekke ut 11-no-hurry, dvs, når vi våkner. Utrolig deilig, ettersom flyet vårt ikke går før 23.20 på kvelden. 

 

Den siste dagen slappet vi av på hostellet, lagde oss mat og gjorde klart stort og smått til vi skulle krysse jordkloden. 23 timer i lufta og 10 timer fram i tid lander vi tidlig morgen to dager etter i Bangkok.

 Buenos Aires oppholdet har vært veldig bra. Vi har kosa oss med god mat, fantastisk vin, flotte mennesker, magi på La Bombonera, koselige gater i La Boca og masse mer. Her er en aldri så liten bildekavalkade fra dagene våre i Argentinas hovedstad.

















#reise #jordarundt #2014 #turjentene #travel


Hasta Luego Buenos Aires!

 

WATERFALLS FROM HEAVEN!! IGUAZZU :D

Etter 15 timer på Leito seter var det to uthvilte jenter som satte sine føtter på asfalten utenfor bussterminalen ved foz do iguaçu. Her skal vi oppleve den brasilske siden av Iguassu-fallene. Grunnet en spontan bytur siste kvelden i Floripa, hadde vi ikke hatt tid til å finne oss et sted å bo her enda, så hjemløse og sultne setter vi oss ned på en random cafe, bestiller to store kaffe og 2 coxinhas. Vi kommer oss på nett og finner et veldig billig hotell i nærheten. foz do iguaçu er et veldig lite sted, så beliggenheten spiller ikke stor rolle. 

Vi finner en taxi og kjører til hotellet. Det blir raskt tydelig for oss hvorfor dette hoteller er billigere enn flere av hostellene i nærheten. Det har helt tydelig ikke vært pusset opp de siste 30 åra, det stinker piss i gangene, og marmoren i trappa er ikke bare gul - men faktisk brun? Jaja, vi skal jo bare være her en knapp dag, så vi sjekker inn og tar en etterlengtet dusj. Etter å ha bodd flere døgn uten vann tidligere på reisa i Brasil, er det tydelig at et tettsted i nærheten av en av verdens største fossefall ihvertfall ikke har vannmangel. Trykket i dusjen hadde lett gjort enhver norsk kvalitetshøytrykksspyler til skamme. 

Her er det ingen tid å miste. Vi har bare dagen i dag på å få sett fossen fra denne siden, så vi kaster oss i en buss og kommer oss til nasjonalparken. Utenfor parken møter vi en fyr som ser like forvirra ut som oss der han står med Lonely Planet-boka si (samme som vi har) og titter rundt seg. Vi skjønner at han er like lost som oss, så vi slår av en prat. Han reiser alene og er fra England, så vi avtaler å se fossen sammen. Det er alltid hyggelig å bli kjent med andre reisende, og det er alltid greit å være flere sammen. Da er det mindre stress å få tatt bilder sammen også, for det er ikke alltid like trygt å gi bort kamera og spørre om noen kan ta bilder. Det er forsåvidt derfor vi fortsatt har så få bilder sammen.

Vi henger rundt i nasjonalparken og tar buss for å komme til siste strekning av fossefallene. Det en en fantastisk utsikt som venter oss. Rundt hver sving er det et nytt inntrykk av fossen som overgår det forrige. Til slutt kommer vi til en bro som lar oss gå helt inn i gapet på Devil´s Throat.

Herfra lar vi bildene fortelle resten:










Devil`s throat i bakgrunn



Poserer med vår nye venn Ammaar!














Vi avtaler med Ammaar som også skal dra videre til den Argentinske siden i morgen at vi ser den siden sammen også. Ammaar er heldigvis mye bedre til å sjekke ut ting enn oss, så i løpet av dagen får vi meldinger om når bussen går, hvor vi skal møtes i morra og hvilket hostell vi bør booke. Vi nyter at vi ikke trenger å sjekke ut noe mer, så vi tar en times powernap før vi stikker ut på sushi.

Neste morgen etter utsjekk møter vi Ammaar på bussholdeplassen. Vi finner bussen og sier adjø til Brasil. Vi stopper på grensa og får passet stempla, og da var vi inne i Argentina. Hostellet Ammaar har valgt er fantastisk koselig. Vi setter fra oss sekken og tar bussen til Puerto de iguazu. Vel fremme skjønner vi nå at det er mer å se her enn fra den Brasilske siden. Parken er enorm! Det går flere sett med tog og biler og det er merket opp ulike trail vi kan gå for å utforske både jungel og utsikt. Vi har selvfølgelig dårlig tid (ca tre timer) så vi tar toget helt frem til Devil´s Throat igjen, og går utpå broen rett over kanten. Brølet fra fossen er nesten øredøvende, og trykket fra vannet skaper en konstant regnskur over broen. Vi tar bildene våre og nyter naturkreftene i sin råeste form.

Vi ser at vi har tid til å gå en trail før parken stenger, så vi kommer oss ned til et annet utkikksted. Det angret i ikke på Dette er uten tvil den finete og kuleste utsikten vi hadde sett til nå.


Sitter på toget som skal føre oss til fossefallene











En herlig samlig av sommerfugler



Devil`s throat

Mie blir kliss våt



Ammaar, the waterfall and the rainbow














Hjemme igjen på hostellet har det gått opp for oss at vi har glemt å spise hele dagen. Det er nå 15 timer siden frokost, og mat er nå det eneste som står i hodet på oss. heldigvis har hostellet en BBQ på kvelden med argentisk biff og pølse ? og selvfølgelig rødvin.. Vi melder oss på og nyter hver bit og dråpe. 


På grensa mellom Brasil og Argentina

Vi lærer bartenderen å lage White Russian



Vi har kjøpt oss nye armbånd og føler oss finere enn noen gang





Hostellet


Her blir vi kjent med to jenter fra Sveits som nettopp har kommet fra Buenos Aires. Vi tar imot de tipsa vi kan, så legger vi oss. Denne gangen på 14 manns mixed dorm. Vi sover som stener og våkner opp uthvilte og klare for et nytt reisedøgn til Buenos Aires. To hektiske dager ligger bak oss nå, men det er blitt hverdagen vår nå, siden vi skal beseire tre kontinenter på 10 uker? Godt er det da når vi oppdager at busser i Agentina er ENDA bedre enn det beste Brasil har å by på. I Argentina har de nemlig noe som heter Cama Suites? Men det kommer vi nærmere inn på i neste innlegg.

#reise #jordarundt #2014 #turjentene #iguazzu #fossefall

 

/lik om du synes fossefall er fint!

 

FLORIPA FOREVER!

Etter mye unødvendige uforutsette hindringer på Ilha Grande, satte vi nå kursen mot fastlandet og halvøya Florianopolis - heretter Floripa.

Mens vi venter på båten setter vi oss ned på en gatecafe ved brygga, og krysser fingrene for at den brasilianske diareen som har funnet veien til begge våres tarmflora, skal være ekstremt fort forbigående - spesielt med tanke på at vi nå har 24 timer forran oss på reise, fordelt på en båt og 3 busser.. (Lang historie kort - det gikk fint..)

Alt i Brasil går tregt. Vi ble forespeilet en 50 min båttur, og så en times biltur til Paraty. Dermed skulle vi rekke bussen til Sao Paulo med god margin. Båtturen tok 65 minuttter og bilturen tok to timer. Vi løper ut av transferbilen bort til busstasjonen, hvor vi ser bussen vi skal ta til Sao Paulo. Den er heldigvis også forsinket, som i god brasiliansk ånd. Kristine slenger sekkene våre inn i bussen, mens Mie stiller seg i kø for å få kjøpt billetter. Av frykt for å bli snakket til på portugisisk igjen, og dermed kjøpe feil billetter eller eventuelt en ku, bytter vi plass. Dette var sjakktrekket reiseduoen trengte! Ettersom Mie nå står i bussdøra og stenger sjåføren utenfor bussen, kaster Kristine seg fremst i køen ved billettluka og vifter med 201R$ (vi visste hva billettene kosta og hadde dermed akkurat i cash). Hun sikrer oss de to siste billettene på denne bussen, mens de to hun snek føre fikk beskjed om at nå var bussen full. Neste buss til Sao Paulo går ikke før om 9 timer? Letta og fornøde sitter vi nå på en 6 timers busstur, med en noe amper bussjåfør. Skulle vi noengang vært med på Amazing Race er vi skråsikre på seier etter dagens innsats.

Vi bytter på nytt buss i Sao Paulo, og må kun vente 20 min på neste buss som skal ta oss videre på ferden. Det er nå langt på natt, og vi sover bort denne bussturen på 6 timer også. (med unntak av når bussen stopper på rasteplasser - da er det nattmat :) 





Nytt bussbytte i Curitiba, og vi ser nå lyset i enden av den lange bussturtunellen. Om 5 timer er vi fremme i Floripa etter et døgn på reise. Et døgn i buss høres mye ut, men nå skal det sies at buss i Brasil er en helt annen klasse enn Norge. Brasil har ikke kasta bort pengene sine på tog som vi i nord har, så de har heller satsa på en ting som virker. Terminalene er som våre flyplasser, og bussene er delt inn i ulike klasser. Fra helt vanlige seter, til executivo, til leito. Prisforskjeller er minimal, så vi kjører leito så lenge det er ledige biletter igjen.

 Fremme på bussterminalen i Floripa møter vi Gustavo og Pricila som henter oss. Dette er gamle kjenninger fra Valencia. Begge er fra Sao Paulo, men driver nå gastrobar i Floripa. 

Det er utrolig digg å møte kjentfolk som kjører oss til hostellet, og viser oss rundt på øya i samme slengen. Vi får beskjed om å være klare 7.30 i morgen tidlig, sånn at de kan ta oss med på full seightseeing.

Vi sjekker inn på Backpacker Sunset Hostel. En ny epoke har begynt, denne gangen skal vi bo på dorm. Grunnet karneval har prisene på overnatting skutt i været den kommende uken, så vi er enige om å heller legge pengene denne uka på opplevelser og mat enn overnatting. Vi er jo nesten ikke på rommet annet enn for å sove, skifte, dusje og lade gadgets. Vi blir kjent med 3 hyggelige jenter fra Tyskland og Israel som vi deler dorm med. Vi møtes i baren på hostellet og tar en øl, før vi legger oss tidlig. I morgen blir det tidligste vi har stått opp hele reisa, men det klarer vi. Og det klarte vi også.

Som sagt er Brasil et tregt land, og brasilianerne er intet unntak. Gustavo og Pricila er heldigvis 20 min forsinka, noe som gjør at vi rekker å både pusse tenner, vaske fjeset og spise ei skive:)

Dette ble dagen da vi virkelig skulle få se hvorfor Floripa er så flott som vi har hørt. Vi ble tatt med til forskjellige strender. Ikke alle, da halvøya har hele 45 strender, men vi fikk nok sett de fineste. Ble en herlig dag på stranda med gode venner. Lærte oss også at den kaffen vi liker best heter Cafe Preto Grande. Fra nå av kan vi bestille kaffe helt selv! Der vi tilbrakte mest tid var på stranda Matadeiro, Gustavos favorittstrand på øya, og ikke uten grunn. Vi likte oss også veldig godt her! Ingen turister, bare deilige hvite strender, store surfebølger med surfeduder på, kaffe, ferskpressa appelsinjuice og sol. Prisene i beachbaren var også under halve prisen av hva vi hadde sett på de andre store turiststrendene. Det ble noen smårøde kropper etter denne dagen, men definitivt verdt det! 











På kvelden tok vi på oss det fineste vi hadde (som ikke nøvendigvis er veldig fint. Vi er jo tross alt backpackere) og dro på den fancy gastro baren La Cave som er baren til Gustavo og Priscila. Vi prøvde ut en nydelig vin og et delikat ost og skinkefat. Fikk også servert den beste desserten vi har smakt på lenge (lanskje noensinne).. Kokken på La Cave er britisk og heter Harry. Utrolig dyktig og veldig hyggelig. han har bodd og jobbet i Floripa i 8 måneder, så han synes det var veldig stas med europeisk besøk han kunne snakke engelsk med. 

Gustavo og Pricilla skal feire karneal i Sau Paulo, så de inviterer oss til å bo i leiligheten deres de neste 4 nettene. Dette er helt klart innafor budsjett, og uansett bedre enn å bo på dorm, så vi takker gladelig ja til tilbudet:) Hostellet har også mistet vannet, så egen leilighet i byen er midt i blinken! Vi møter Pricilla på fredag etter å ha sjekket ut fra Sunset, og sjekker inn i Casa Pris e Gus. Gustavo har dratt allerede, men Pricilla drar ikke før i morgen. La Cave skal være åpent siste kveld i dag før de stenger for karneval, så vi spiser selvfølgelig middagen der igjen. Men først viser Pricila oss rundt i nabolaget og tar oss med på en fantasisk lunsjbuffet.  På La Cave senere på kvelden unner vi oss en treretters.








Her finner vi også det vi til nå er enige om at er den beste rødvinen vi noengang har smakt!

 De neste dagene i Floripa går med til å utforske øya videre. Vi finner veien til postkontoret som endelig er åpent igjen etter en flere måneders streik, og får sendt hjem 10 kg med unødvendig baggasje. Sekkene våre nermer seg nå en behagelig vekt på 8 kg, så det er mye lettere å drasse rundt på enn de 14 vi reiste fra Gardermoen med.

Det er karneval på lørdag, og dette gleder vi oss selvfølgelig stort til!! Gatene er fulle av mennesker fra tidlig morgen, det er musikk overalt og utrolig mye rart å se på. Vi følger musikken inn til sentrum for å komme inn i kjernen av karnevalet. For å skli bedre inn i mengden av drag-queens, sambadansere, dritings turister og generelle freaks, kjøper vi oss to blinkene hodepynt-bøyler. Vi er kjempefornøyde!! 



Det er på tide å takke for oss i Floripa. Og i grevens tid kanskje. Den siste dagen har vannet forsvunnet fra byens kraner igjen, og det er et uvær vi sjelden har sett maken til. Det øser ned og lyner og tordner som bare det. Vi pakker sammen sekkene og setter kursen mot bussterminalen hvor vi et par dager tidligere hadde vært å sikret oss to leitoseter til Foz de Iguassu. Med litt (mye) innkjøpt proviant (i form av kjeks, sjokolade og potetgull) og sovemaskene klare, finner vi setene våre og er klare for en 14 times busstur igjen.

 #Floripa #Brasil #reise #jordarundt

 /lik om du likte innlegget :)

Vi er i byavisa igjen!! :)

Hvis du ikke har fått det med deg så var vi i byavisa igjen forrige uke! Legger ut en link her.. God Lesing! =)

 

 

 

Ellers kan jeg nevne at vi akkurat har dratt fra Floripa til Iguazzu falls! :) Vi koser oss helt vanvittig på tur og snart kommer flere innlegg og bilder! :) stay tuned!




#reise #jordarundt #travel 

 

Hilsen fra turjentene!! :)

 

/lik om du liker å reise

Les eldre innlegg

  • Kontakt/sponsing

    kristine.gangflot@hotmail.com

    Søk i bloggen

    Translate

    Instagram

    Annonser

    SheIn -Your Online Fashion Wardrobe

    planfadder1 photo planfadder1_zps84467b24.jpg

    Blogglisten

    Norske blogger

    kvinneunivers photo kvinneunivers_Fotor2_zps885c3bfe.jpg



    Bloggdesign

    hits